Velkommen!


Dette er en blogg om de bitte små tingene. Hele sommeren bor jeg i en bitte liten hytte i en bitte liten hage. Her leter jeg etter de bitte små gledene i livet. Jeg har opplevd å sovne i en drøm og våkne i et mareritt. Jeg har erfart at noen ganger er det lettere å glede seg over de små tingene enn å sørge over de store. Velkommen inn i min lille hage!

mandag 2. juni 2014

Nytt liv i Snickerboden!

Det har kommet nytt liv i Snickerboden! Små føtter trør barbeint i gresset og fryder seg over lek i vann og sand. Lilla jag fryder seg over barnelatter og store og små mirakler i hverdagen.

fredag 14. oktober 2011

Sommerfuglvinge

Lilla jag elsker katter og hjemmelaget sjokoladekake og solskinnsdager og pene blomster og mange, mange andre ting - men det aller vakreste i hele verden er sommerfugler. De er så vakre at jeg mister pusten og verden stopper opp hver gang jeg ser en av dem. De er så skjøre og så flyktig perfekte at de er for gode for denne verden.

En ettermiddag på sensommeren i år satt jeg stille i hagen da en sommerfugl fløy forbi. Jeg sverger på at jeg hørte den blafre med vingene og så den blunke lurt til meg. I brøkdelen av et lite sekund var livet mitt helt perfekt...


onsdag 12. oktober 2011

Akkurat nå

Det er ingen tvil lenger, høsten er kommet for å bli til den glir over i vinter. Indian summer har kommet og gått og det er allerede lenge siden Lilla jag fikk nok av å leve et sjarmerende og enkelt hytteliv i takt med naturen. En dag fikk jeg ett akutt behov for å bytte ut sjarm med store mengder comfort og litt hverdagsluksus. Disse behovene kan på ingen måte tilfredsstilles i Snickerboden og det er ingen tvil om at sesongen er over for denne gang

Jeg har avsluttet alle årets prosjekter og har ingen planer om å sette i gang noe nytt før til våren. Jeg skal hvile og samle krefter hele vinteren slik at jeg er proppfull av idéer og inspirasjon når våren dukker opp igjen. Jeg vet at jeg kommer til å klø når det nærmer seg og jeg vet at jeg kommer til å synes de første vårblomstene er de aller, aller vakreste. Akkurat som jeg synes høstanemonene er de aller, aller vakreste akkurat nå.

Jeg undrer meg over denne naturens gang og hvordan vi rolig ser alt visne og dø rett foran øynene på oss fordi vi stoler blindt på at det nye livet skal kjempe seg frem på nytt når tiden er rett.

onsdag 14. september 2011

Sommerens siste safter

I dag har jeg fått mer enn jeg har turt å håpe på. I tillegg til superfint vær og god temperatur har Drømmeprinsen hjulpet meg med å beskjære ett plommetre. Trediskusjonene våre er legendariske langt utover landets grenser og vi er svært uenige om hvordan vi skal håndtere våre trær. 

Som om ikke sol og fred over Snickerboden allerde var julekvelden i seg selv, så ble jeg overrasket over at hagen fortsatt har mange godbiter å by på. En av dem er oktoberrosene mine som blomstrer som om de aldri skulle gjort annet, og med den iherdige innsatsen biene gjorde så er jeg tydeligvis ikke alene om å suge sommerens siste safter ut av de disse fine dagene i hagen.


mandag 12. september 2011

Spaghetti

Drømmeprinsen og Barte har trukket innomhus for lenge siden og begge to ser ut til å være godt fornøyd med det. Lilla jag derimot er ikke helt klar for å krype opp i sofaen enda og det resulterer i at jeg løper zikk zakk mellom alle regndråpene. Ikke om jeg hadde vært smal som en spaghetti hadde jeg klart å sno meg mellom dem og jeg kommer stadig rekende hjem våt som en druknet katt

Det gror sopp og mose på alt som oppholder seg utendørs og snart gror det sopp og mose på meg også. Problemet med det er selvfølgelig at ingen liker mosekledde, råtne kjerringer og jeg trenger gode råd for å holde motet oppe og hagesesongen gående en liten stund til...


søndag 4. september 2011

Die brucke

Lilla jag er meget stolt. Det er ikke ofte jeg åpenlyst skryter uhemmet av mine egne prestasjoner. Men det er jamen ikke ofte jeg bygger broer i hagen min heller. Jeg har fått det til nesten helt alene og til å være selvlært nybegynner vil jeg si meg godt fornøyd med resultatet!

For ca hundre år siden da jeg gikk på videregående hadde vi en tysk lærebok som het Die Brucke. Den røde tråden gjennom boka handlet om fred og forsoning i Europa. Min bro kommer trolig aldri til å bli kilde til fred og forsoning verken her eller noe annet sted i verden. Snarere tvert i mot er jeg redd den kan komme til å så splid mellom meg og Drømmeprinsen. Han er livredd for hvilke økonomiske og praktiske konsekvenser det kan komme til å få til våren når Lilla jag er uthvilt og med nytt mot begynner å grave ut en dam under broen. Når jeg skal legge opp utendørs strøm og vil ha pumpe og lys og karper og frosker og liv og røre.

For meg er det hele bare en lek. Det er en lek å tenke ut prosjektene og en lek å gjennomføre dem.

Dette er mitt bidrag til konkurransen "Byggverk i hagen" utlyst av Anne på Moseplassen.

 

onsdag 24. august 2011

Du blir hva du spiser

I disse dager modnes det en million plommer i hagen vår. Lilla jag skulle ønske hun elsket plommer, men det gjør hun desverre ikke. Drømmeprinsen derimot - elsker plommer! Han spiser plommer til frokost, middag og kvelds. Nå i kveld synes jeg nesten de tyter ut av ørene på ham og hvis det er sant som de påstår at man blir hva man spiser,så risikerer jeg å være gift med en plomme innen kort tid.

Om du er ute og går en mørk høstkveld og treffer på en plomme, en ostepop og en tunfisk er det stor sannsynlighet for at det er Drømmeprinsen, Lilla jag og Barte som er ute og lufter oss litt.



NESTE SOMMER